Jeg traff Kenneth en gang på midten av nittitallet. Jeg mener å huske at det var i tida med Black Metal kveldene på Den Blå Engel at han dukket opp i Oslo. Den Blå Engel var bare ett av mange eksempler på initiativ fra indiske og pakistanske forretningsmenn for å dekke en voksende etterspørsel etter sted vi kunne drikke pils og høre på Black Metal.
Dette var i en tid da alle andre forretningsfolk ikke ville ta i oss med ildtang engang. Satanisthysteriet raste. Rettsaken til Varg Vikernes hadde vært et mediemonster, og det tok mange år og massiv interesse i utlandet, før noen her hjemme i det hele tatt turte å tenke på å ta oss på alvor. Utenom pakistanerne og inderne. Penga våre var gode nok for dem helt fra starten.
De fleste av oss var fremdeles tenåringer, de “gamle gutta” var i begynnelsen av tjueåra, og vi var alle milevis unna kapital, nettverk, eller knowhow til å starte opp noe sjæl. Jukeboxen på Skippern hadde minimalt utvalg som var akseptabelt for oss. Realiteten var lytt, eller drikk. Ikke begge deler. Helt til de gode folka på Maliks starta opp Den Blå Engel og lot oss komme på Black Metal Nights en gang i uka. Men, nok metallanekdoter fra meg. Under kan dere lese hva Kenneth minnes og tenker om nittitallet.
Du var jo en del av Gehenna tidlig på nittitallet. Hva slags tanker gjør du deg om oldschool-sett fra dem nå?
Oldschool er jo blitt et så utrolig overbrukt ord, men sett som hva det er, "Den tiden når man gjorde det man gjorde, ut av sjel og lyst" i hvert fall sett mot eget arbeid. Så er det strengt sett et hav av forskjell på nå og da vi startet med dette. Sett fra et noe mer nøkternt ståsted i disse dager, så vil jeg nok utpeke den totalt uhemmede måten å utføre alt man gjorde på som noe av essensen i det hele.
For å være ærlig, så var det jo rett og slett no' dritt å drive med musikk på 90 tallet generelt, Eller noe annet for den saks skyld. Dette står jo som inkompetansens tiår på de flest områder. Og når verden ruller seg i Nekro-bolleklipper, Tande.P, Sosialistisk-Horepolitikk og Mongoloid musikk fra alle jævla kanter, så .. Faen, hva annet kan man gjøre enn å reagere som en splintbombe på detta' slimete samfunnet man tvinges inn i, spesielt her i Norge. Det var vel der vi fant en felles tone innad i Gehenna også.
Stavanger er jo ikke akkurat jordens navle, og foruten Carpathian Forest utpå jordet på Jæren så var d knapt no' black metal å spore i de tidlige dagene i Stavanger. Så man skapte det som trengtes av stemning og "hendelser" selv, noe som nok rett og slett gikk skikkelig til helvete av og til, men dog, var det en del av måten vi skapte både musikken og miljøet rundt oss på.
Det er veldig synd vi ikke hadde hue' med oss nok til å filme og ta opp mer av de tidlige dagene en det vi gjorde. Men vi så ikke på oss selv som noe annet en en' fremadstormende masse, og det å dokumentere og ta vare på kassetter og slikt slo oss aldri.
Men oldschool sett, så var dette de årene magien og det okkulte lå ganske så tungt over det hele. Man skjønner det selvfølgelig ikke selv når man står midt oppi det. Følelsen av å være totalt i ett med et element gjør noe med en, og når man er få, må man sparke høyt og ofte. Der lærte man vel et par ting, som nå til dags ikke er en del av barrieren for de nyere bandene.
Det var jo aldri noe hjelp å få noe sted, og Gehenna's plateselskap karriere startet ganske skjevt ut med at Øystein ble drept. Siden D.S.P var interesserte i Gehenna, så ble det en 7" og en haug med label-hopping i stedet. Ikke det at Metalion gjorde noen dårlig jobb på miniskiva, men ingen hadde no' spenn til å få ting ut i tide og i mengder. Så da krøyp det meste sakte frem. Vi hadde også til tider snuten og media akkurat så langt oppi ræva at det klødde helt ned til røttene av familietrærne.
Men intensiteten av alt dette kaoset ga oss nok et jævla' driv de første årene, både i bandsammenheng og privat. Musikken vi lagde de første årene var utrolig inspirert og givende å lage. Samspillet og måten låtene ble til på, hadde noe helt eget ved seg. I det at ingen hadde filterne oppe. Alt var tillatt, å strekke i alle retninger, dog ble selvfølgelig ikke alt brukt. Men evnen til å gi faen innen musikk skapning er vel noe av det jeg savner mest fra de gamle "Oldschool" dagene. Det har nok og gitt grunnlaget for mye av det jeg har gjort etter jeg sluttet i Gehenna.
For jeg må jo si det, at siden jeg hoppet av Gehenna sommeren 1995, så er det jo gått 17 år. Mye som sikkert var u-fett da, er nok blitt borte og erstattet med goe' gamle minner i stede. Det er jo derfor oldschool blir oldschool ikke sant. Alt blir oldshcool bare tiden får gått lenge nok.
Hadde noen sagt til oss da, at dette kom til å stå ganske støtt i annalene', så hadde vi vel flira, og testa ut om du hadde takla en kveld med galskap i stedet tror jeg.
Da jeg slutta i bandet, så var det min egen skyld, og det var nok mer enn en i bandet som var lei av fyll og dop og røre, som jeg hadde en tendens til å dra med meg litt vel ofte. Så når jeg flyttet til Oslo visste jeg vel egentlig at jeg ikke kom til å få til å "pendle" til Stavanger. Men Dolgar og jeg ble enige om det på telefon og under rolige omstendigheter. Det har vel gjort det at jeg alltid har hatt kontakt med Gehenna og ser tilbake på de dagene med utrolig bra følelser. Og selvfølgelig, musikalsk står nok dette fortsatt høyest på hylla mi' !
Vi ble jo kjent på midten av nittitallet en gang. Jeg finner det rart og morsomt med denne retrobølgen vi er inne i nå. Hvordan opplever du det når gamle prosjekter du har vært med på får en ny oppsving?
Jo det er nok blitt 17-18 år siden jeg ble kjent med deg nå, og du vet jo selv, hvor uhemma' og uten tanke på ettertiden de dagene var. Så at noen skraper frem noen gamle kassetter og slenger dem på Youtube eller som nå, hvor jeg får gitt ut en del av dem. Så jo, for all del. Hvis folk der ute får noe fra det, så bare fint det. Personlig er det fett å få samlet inn låter som jeg ikke har selv lenger engang, og får pussa dem opp og gitt dem ut med det lille som finnes av bilder etc. Hvis noen ser på det som retro, så er vel det greit. Bedre enn å få det lagt ut som New Metal eller no slikt.
Har jo vært innpå detta med retro litt før her, og det er jo litt vel mye av det nå. Men faktisk heller det, enn et fokus på tull, slik det var for mye av i metal scena' på 90 og 2000 tallet. Nå får nå i hvert fall de yngre åpnet huet for fet musikk isteden for en del av pisset som har blitt spydd ut. Heller en verden med olajakke og marius-genser med patcher på en de siste 20-15 åra med sviming i åkern!
Faen' folk pesa oss og syntes vi var så jææææææææææææævli harry og tullinger, når vi begynte med bomberbriller og olajakker igjen. Men mange år etterpå må man spa seg igjennom hauger av svenske'rockere og unger med black metal patcer av band de faen ikke aner hva er engang. Men som sagt, heller det en mye annet ass!
Det som er til å gulpe av med detta, er at blant de vanlige sauene der ute, må vi lide oss igjennom inkvisisjons epoker, som 90'talls dance party revivals og uttalelser som, "jo, Nicleback er jo metal det” og Rick Astley - Han så jo kul ut han, det er jo faen en mellomting her ikke sant...
Sett i metal perspektiv så er det jo visse scener som flyter over i Bony M. kategorien snart hvis de ikke strammer seg opp. Ser man helt til power metalen så må man jo bare kaste opp litt i munnen når man ser mannehorer som dragon-force eller rhapsody, onanere' seg igjennom den ene drittlåta etter den andre hevdende at, jo detta er inspirert av oldschool Rainbow etc. bluhurgh. Jeg kan skjønne at ekstremmetallen kan være mye for sjarte sjeler bla blæ bla, men hold nå litt rammer på det som er genuint Metal i Metallen. Har
folk helt glemt at det er FEELING som skaper alle disse "Retro" gudene dems' ?(nå prater jeg Metal og ikke Kromosom-mangel-pop-metal eller mongo-pop fra 80 og 90 tallet selvfølgelig)
Når man prater om Oldschool på vår side av scena. Tror de King Diamond hamra inn 10 episke mesterverk med 2 band på 10 år og satte standarden for utrolig mye av det vi driver med og gjør krav på som vår Oldschool ,uten en totalt besettende feeling og en klokkeklar tro på at det man gjør er faen fra sjela? Samme med Celtic Frost, Venom, Bathory etc. Det man hører der de første årene er så ektefølt og rett fra gudekjeften at man burde bruke mer tid på å slippe seg løs slik som dem isteden for å bare glo dumt på det med henna i været. Det er ting å lære i det gamle. Men sortering er selvfølgelig tingen, som med alt ikke sant...
Det virker som du jobber hardt, med mange forskjellige prosjekter om dagen. Vil du fortelle meg litt om hva du holder på med, og hva du jobber mot ?
Jobber alltid imot å få ut alle ideene som kryper rundt i huet, og har gjort det hele livet, før jeg blir for gammel eller senil. Har grubla og skribla i så mange år nå, helt siden jeg var veldig ung guttepjokkefaen, og de siste 10 årene har jeg brukt hele min tid på å få ned en del av alt dette.
Det ble til en haug med filmmanus, noen bøker, et par grafiske noveller / comic-books og mer en 15 skiver med de 5-6 bandene og prosjektene jeg jobber med innenfor musikk og har holdt på med siden tidlig 90 tallet. Det er mye mer på bordet og, men dette er vel det jeg kommer til å konse' på de neste årene.
Samt noe musikk video produksjon. Gjør nye 1349 videoen denne påsken. Så jeg måtte jo ha et firma å gjøre alt dette igjennom. Etter flere år med papir-tyranni, så har jeg nå med litt statstøtte fått i gang Concept Machine I:A ( Independent Artists). Som for så vidt har vært oppe å humpa av gårde i et par år. Det neste året vil girene bli skiftet på en del og jeg setter i gang med å gjøre ferdig et par av filmene og GF-Novellene, da jeg har fått en del bra kontakter rundt disse idéene.
Bandmessig er det full rulle med Nocturnal Breed, med ny skive "Cursed Beyond Recognition" på vei som blir spilt inn i sommer, men p.g.a katolske-fitter som driver Labeln vår, har skiva kontinuerlig blitt utsatt, og nå ern' ikke ute før i November.
Så vi setter i gang og spiller litt live og noen festivaler og turneer imens, på goe' gamle måten. Siden vi har fått med Eivind "I.Maztor", blir det Breed på gamle måten igjen. Det blir det et par kjappe Breed utgivelser etter den skiva som kommer nå. Det syntes vi fansen fortjener ass! Det tar jo 6-7 år mellom hver skive her. Så er jo "The House on Nuclear Hill" EP'n ute med Conjuration, på eget label. Men vi er ute etter et realt Death Metal label på det, så vi lager ei ny skive nå, og skal i gang med å bli live klare mot sommeren. Vi ser fortsatt etter en stødig DM bassist !!
Svartalv, som er solo skivene jeg har dilla med siden jeg fikk en 4-spors i 1994, har jeg endelig klart å samle under ett, og det blir 3 album + et Demo-Album der og. Driver å vurderer å gi ut selv, eller label. Opptakene er gjort over utrolig mange år, og er tatt fra en haug med gamle kassettopptak jeg måtte bruke år på å finne og rense opp i, men det er nok i den mer ambient sorte gata.
Aiwass, startet også mye som dette, og her sitter jeg på 7 u-utgitte demo-album. Over årene har jeg fått med Ravn fra 1349, Dolgar fra Gehenna og Ronny le Tekrø fra TNT. Så dette året tar vi et utvalg av de beste låtene fra de 7 demoene, som alle er rundt 60 minutter lange, og spiller inn og slipper en debut skive, 100 år etter prosjektet ble startet.
Legendariske E.A.H.L. (Eivind Larsen) er også med i Aiwass på tekst og dirigentsiden, samt på en del sampel matriale. og det er jo utrolig digg å jobbe litt med mannen som har stått der å brøla om Crowley og fanden vet hva, siden jeg var 9 år. Så dette blir nok ganske så
eksperimentelt, men dog temmli' svart og indistruelt.
Så kommer det en skive med "Antikrist" som kun er meg, og laget i vilt sinne for å få ut litt faen som bobler over av og til. Det blir først et par 7" på obskure labler, så kommer skiva først på Limited Kassett m/patch, utgitt i Israel av Orgasmatron Records. Og kombien med å gi ut dette der nede , er, vel... Raping the holy lands, du kan tenke deg hva jeg føler om det. Skal man først provosere, så kan man like gjerne slippe hønseegget midt i hue på bonden! I hvert fall skal Orgasmatron gi ut en av 7"erne først, så kassetten. Så kommer skiva bare en månedes tid etter på på LP og CD, men jeg vill ha ut litt nekrogufss på kassett først.
Det blir også en split 7" med Silva Nigra, med et noe drøyt, men veldig "Fint" poster cover.
Så er det vel bare Combath igjen da. Det er et doom prosjekt jeg for det meste gjør alene, men Shun fra My dying Bride er med på trommer, så er det litt avventende med Elenyx som var med i starten, men det ser ut til at kanskje jeg klarer å lure med meg Maztor fra Breed på lead. I hvert fall, så har jeg ett album og et demo-album her og, som skal ferdiggjøres over sommeren.
Dette er nok et av de mest eksperimentelle greiene jeg har gjort. Det er deilig å få utfolde stemmen og konsept album idéene fullt ut, akkompagnert av knirkende kiste'doom inspirert av 70 talls greier.
Så det blir jo litt å holde på med her.
Får mye henvendelser fra andre band og, så det har blitt noen gjesteopptredener på noen album her og der. Gjorde en fet låt for italienske Satanika i helga på vokal og skrev tekst. Når folk som Bobby G. fra Ovekill er med og, må man selvfølgelig bare ta av hatten og hoppe uti
moshpitten. Forutenom det så skriver jeg jo 1349 tekster og jeg jobber med et par spennende prosjekter sammen med Ravn og folk i usa. Så det blir mycket mer i mellantiden serru.
Musikalsk sett, hvordan vil du beskrive din egen utvikling siden nittitallet?
I begynnelsen veldig søkende på nytt, for det var liksom ikke en dritt igjen fra 80´ tallet lenger, og det var fortsatt mye fett innen death og black metallen, men rundt 94-95 var vel konklusjonen, at jeg måtte se bakover i tiden. Og jeg har nok for det meste gjort det igjennom hele de siste 15-20 åra. Det er kanskje kjipt å høre for folk i nyere band, men jeg har nesten ikke følt noe inspirasjon fra nyere musikk i hele denne perioden.
Nå er jo jeg litt feil person til å observere min egen musikk her. Men jeg føler
selv, at igjennom å bruke gammelt utstyr (bruker fortsatt gittarampen fra jeg var 11 år gammel hehe) og ved å prøve å holde meg unna mye av det jeg ikke liker ved dagens metal scene'. Prøver å ikke la meg farge. Så får jeg fokusert på å få den feelinga jeg vill ha, som er knirkete og røten, men ektefølt. I hvert fall for meg, og det er egentlig det eneste jeg bryr meg om.
Jeg driver ikke med musikk for å få noe sosialt ut av dette og klarer ikke helt å delta i syklubb møtene i denne bransjen, men det ække så farlig ass. Trivs bäst i öppna landskap. Så min utvikling i det hele lar jeg gå sakte og naturlig. Litt av kluet er jo å ikke prøve FOR mye, slik det blir endel av rundt om i buskene.
Hva er ambisjonene dine som musiker for det tiåret vi er inne i nå?
Å gjøre nøyaktig det jeg føler for, bli kvitt ugunstige labler, og styre skuta dit vinden tar meg. Er fornøyd så lenge jeg kan være kreativ på heltid, og slipper å vandre blant sauene i flokken der ute. Total springflo i hue er vel det optimale målet her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar